Mindfulness – En hype som virker - Et stykke på veg

 

New Scientist satte seg fore å fortelle oss sannheten om Mindfulness i juni i år. Innfrir det forventningene når effektene undersøkes nærmere? Ja, et stykke på veg, er konklusjonen.

Mindfulness, eller «oppmerksomt nærvær» på norsk, bygger på en meditasjonstradisjon med røtter i buddhistisk tenkning og praksis for å møte lidelser i livet. I vesten er det siden 70-tallet utviklet en rekke terapeutiske tilnærminger basert på mindfulness og svært mange mennesker støtter seg i dag til slike i møte med dagliglivets utfordringer. I første utgave av NewScientist i juni i år ble det presentert en kort statusrapport om fenomenet mindfulness, hvilke løfter tilnærmingen gir og hvilke av disse som innfris. Til ettertanke for de av oss som er skeptisk. Her følger en enda kortere rapport fra rapporten.

Å huske fortiden og å bli redd for fremtiden. Vår evne til å huske hva som har hendt i fortiden og å forestille oss fremtiden har gjort oss til den dominerende art på jorden. Men det ligger utfordringer i det å huske og forestille seg på denne måten. Vi kan lett komme til å overdrive øvelsene i å gjenkalle fortiden og forestille oss utfordringer i fremtiden. Noen mener at dersom vi bruker for mye tid på bekymringer rundt slike forestillinger og utfordringer vil dette føre til stress og få oss til å føle oss uvel. Her er det mindfulness kommer inn.  Det å lære seg til å se på våre erfaringer på en ikke-evaluerende måte gjør at vi slipper unna det tyranniet tanker om fortid og framtid lett kan bringe oss inn i. Slik kan vi komme i bedre sinnsstemning, vi kan yte mer, og få med oss en bedre helse på kjøpet.

Mindful listening og bedre ledelse. Harvard Business Review utga i 2019 en liten bok om Mindful listening i en serie som har Emosjonell Intelligens som overordnet tema. I denne boken tar man opp blant annet betydningen av å være mentalt tilstede i møte med medarbeidere, behovet for å kople fra den indre kommentarene som vi henter fra våre egne erfaringer og som sier f.eks. "Skulle ønske han sluttet å snakke". "Jeg vet allerede hva det er som kommer nå". "Jeg har hørt alt før". slike indre dialoger med oss selv hindrer oss i å være tilstede og få kontakt med mennesker. I følge samme bok viser forskning at dessto mer en leder er reelt tilstede i dialogen med sine medarbeidere, dessto bedre presterer de.  Emosjonell Intelligens er omtalt i en annen post på denne bloggen.  

Mindfulness som hype. Mindfulness ble utviklet ut fra Buddhistiske teknikker på 70-tallet, men slo for alvor igjennom på 1990-tallet. Da ble mindfulness også gjort til gjenstand for forskning. Vi fikk rapporter og artikler om endringer i hjernens struktur og funksjon, om fordeler som skjerpet sanseapparat for opplevelser, om mer positive sinnsstemninger, bedre hukommelse og en hjerne som fremsto som yngre. Mindfulness blir nå foreskrevet av leger, brukt i skolene, tilbudt av arbeidsgivere og kan lastes ned på telefonen din i form av apper. Headspace, Calm, Aura og Myllife Meditation er blant mange flere eksempler her. Men som med alt som får karakter av å være en hype har det også her meldt seg skeptikere. Også blant de som praktiserer mindfulness og noen av disse mener at potensielle skadvirkninger er blitt ignorert. 

Hva er egentlig mindfulness? En utfordring ligger, ifølge New Scienetist, i at vi mangler en entydig og allment akseptert definisjon av hva mindfulness er og innebærer. Vi har enda ikke begrepsapparat som gjør oss i stand til å konstatere når et menneske er i en tilstand av mindfulness. Dette gjør det i neste omgang vanskelig å skille fordelene ved en slik praksis fra placeboeffekten av praksisen. Noen vil kanskje mene at det ikke er så betydningsfullt om man innbiller seg en effekt eller faktisk opplever en effekt.

Sterkere selvkontroll, mental tilstedeværelse, færre bekymringer. Noen fordeler ved å praktisere mindfulness mener man å ha kunnet påvise. Man kan oppnå bedre selvkontroll når man skal løse oppgaver og nå mål man har satt seg. Økt oppmerksomhet og mental tilstedeværelse er en annen påvist effekt. Man mener også at praktisering av mindfulness er effektfull når det gjelder å takle engstelse, bekymringer og negative følelser. En større undersøkelse i Italia under den pågående pandemien, av effektene av lockdown, viste at de som var naturlig mindful og i stand til å være oppmerksomme i situasjonen uten å være fordømmende  erfarte mindre psykologisk uro enn andre. Men på den andre siden: Det er lite støtte for at man får bedre hukommelse, som noen hevder. Og det er ikke nødvendigvis slik at mindfulness gir bedre resultat enn andre utprøvde metoder for egenutvikling og å mestre hverdagen.

Andre poster på denne bloggen som tar opp beslektede temaer kan være en post om selvrefleksjon og en om adaptiv intelligens. Be my guest.